Fagstoff

cat-1090145_1920

Katt i dyreassisterte intervensjoner.

Av Emma Mary Garlant

At katter kan gi mennesker en følelse av velvære og virke stressreduserende, er godt kjent. Men kattens positive effekter strekker seg lengere enn å virke avslappende. I en oversiktsartikkel som ble publisert i august i år, konkluderer forskerne at katteassisterte intervensjoner kan være en hjelp for mange mennesker i en rekke forskjellige terapisituasjoner, slik som pasienter på sykehjem, behandlingsinstitusjoner og på sykehus, innsatte i fengsler og barn på skoler og i barnehager.

Bok

Wohlfarth & Sandstedt (2016).

“Animal Assisted Activities with Dogs
Guidline for basic requirements & knowledge”
ISBN: 978-83-65277-02-2

I Erasmus+ prosjektet “European standards therapy dog training”, ble det gjennom internasjonalt samarbeid publisert retningslinjer for hvordan trene hunder i dyreassisterte intervensjoner. Disse retningslinjene ble utgitt i bokform. Boken er oversatt til norsk, og kan fås kjøpt i papirutgave hos oss. Ta kontakt med Line på mail: mailto:line@dyrebaromsorg.no for bestilling.

Artikkel NMBU

Sammendrag av Christines doktorgradsavhandling.

I denne artikkelen, skrevet av Kristine Løwe, er forskningen fra prosjektet “Dyrebar Omsorg” kort oppsummert.

Thesis

Doktorgradsavhandling.

Her kan du lese og laste ned hele doktorgradsavhandlingen til Christine Olsen, inkludert de publiserte artiklene.

Conor

Goold, Vas, Olsen, & Newberry (2016).

“Using network analysis to study behavioural phenotypes: An example using domestic dogs.” Royal Society Open Science, 3(10).

Her presenteres noe av forskningen bak prosjektet vi har med Politihøgskolen, Nationella Polishundtjänsten i Sverige, Försvarsmaktens hundtjänstenhet i Sverige og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det vi gjør, er blant annet å teste hann-schäferhundvalper i Politihøgskolens mentaltest for politihunder når de er 6 måneder, og så teste dem igjen når de er 12 måneder for å undersøke stabilitet i atferdsegenskaper over tid.

BMC

Olsen, Pedersen, Bergland, Enders-Slegers, Jøranson, Calogiuri, & Ihlebæk (2016).

“Differences in quality of life in home-dwelling persons and nursing home residents with dementia – a cross-sectional study.” BMC Geriatrics, 16(1), 1-11. DOI: 10.1186/s12877-016-0312-4

I denne artikkelen beskrives det hvordan vi gjennomførte en tverrsnittsundersøkelse blant 193 personer med demens (78 sykehjemsbeboere og 115 hjemmeboende) for å få mer kunnskap om deres livskvalitet og kjente risikofaktorer hos personer med demens. Demografiske data, grad av demens, bruk av ganghjelpemiddel, sosial kontakt, bruk av psykotrope medisiner, søvnmønster, fysisk aktivitetsnivå, eksponering for lys og livskvalitet ble innhentet og analysert. Det var signifikante forskjeller mellom hjemmeboende og sykehjemsbeboere, også når vi stratifiserte på grad av demens. Sykehjemsbeboere brukte i større grad ganghjelpemidler, og brukte flere psykotrope medisiner enn hjemmeboende. Hjemmeboende hadde oftere kontakt med familie og venner, de hadde bedre søvnmønster, høyere aktivitetsnivå, var mer eksponert for lys, og hadde høyere livskvalitet enn sykehjemsbeboere. Videre analyser viste at det å bo på sykehjem ga dårligere livskvalitet, også over tid.

IJGP

Olsen, Pedersen, Bergland, Enders-Slegers, Patil & Ihlebæk (2016).

“Effect of animal-assisted interventions on depression, agitation and quality of life in nursing home residents suffering from cognitive impairment or dementia: A cluster randomized controlled trial.” International Journal of Geriatric Psychiatry, Epub ahead of print. DOI: 10.1002/gps.4436

I denne artikkelen beskrives det hvordan vi undersøkte om gruppeaktivitet med hund kunne redusere symptomer på depresjon og agitasjon, og øke livskvalitet hos sykehjemsbeboere. Studien ble gjennomført som en cluster-randomisert kontrollert studie, med målinger før intervensjonsstart (pre-test), etter intervensjonens slutt (post-test), og tre måneder etter intervensjonens slutt (follow-up). 10 sykehjem ble randomisert til kontroll, hvor de fortsatte med sitt ordinære tilbud (N = 30), eller gruppeaktivitet med hund (N = 28). Aktiviteten med hund bestod av sesjoner på 30 minutter, to ganger i uken i 12 uker. Innholdet i aktiviteten bestod av å kose med hunden, snakke med den, børste den, gi godbit og kaste ball. Psykometriske tester for å måle depresjon, agitasjon og livskvalitet ble benyttet for å kunne analysere effekt. Intervensjonsgruppen hadde en kontinuerlig nedgang i symptomer på depresjon, mens kontrollgruppen hadde en kontinuerlig forverring. Vi fant en signifikant effekt av intervensjonen fra pre-test til follow-up. Når vi stratifiserte på grad av demens, fant vi en nesten signifikant effekt fra pre-test til post-test (p = 0.054) og en signifikant effekt fra pre-test til follow-up (p = 0.001) hos pasienter med alvorlig grad av demens. Denne effekten viste seg også å være klinisk signifikant. Det ble ikke funnet noen effekt av intervensjonen på agitasjon, men på livskvalitet var effekten signifikant både fra pretest til post-test (p = 0.035) og fra pre-test til follow-up (p = 0.003) hos personer med alvorlig demens.

GN

Olsen, Pedersen, Bergland, Enders-Slegers & Ihlebæk (2016).

“Effect of animal-assisted activity on balance and quality of life in home-dwelling persons with dementia.” Geriatric Nursing, Epub 2016 May 4. DOI:http://dx.doi.org/10.1016/j.gerinurse.2016.04.002

Fall og bruddskader er vanlig hos hjemmeboende. Helsevesenets utgifter til fallskader er store, men det som er viktigere, er at fallulykker fører til funksjonshemming, immobilitet og dødelighet blant eldre, og har en stor innvirkning på den enkeltes livskvalitet. I den tredje studien ville vi derfor undersøke om gruppebasert aktivitet med hund kunne bedre balansen og øke livskvaliteten hos hjemmeboende personer med demens. Denne studien ble også gjennomført som en cluster-randomisert kontrollert studie, med målinger pre-test, post-test, og ved followup. Totalt 16 dagsenter for personer med demens ble randomisert til kontroll, hvor de fortsatte med sitt ordinære tilbud (N = 38), eller gruppeaktivitet med hund (N = 42). Måleverktøy for å evaluere balanse og livskvalitet ble brukt for å teste effekt. Det var en signifikant klinisk og statistisk effekt av intervensjonen fra pre-test til post-test (p = 0.03). Denne forbedringen i balanse tilsier ca. 20 % redusert sjanse for fall. Det ble ikke funnet noen effekt på livskvalitet, som for øvrig ble funnet å være relativt god blant de hjemmeboende. Vi fant imidlertid en sterk sammenheng mellom klinisk bedring i balanse og bedring i livskvalitet.

Engagement-artikkel

Olsen, Pedersen, Bergland, Enders-Slegers, & Ihlebæk (2016).

“Engagement in elderly persons with dementia attending animal-assisted group activity.” Dementia (London). DOI: 10.1177/1471301216667320

I denne artikkelen beskrives det hvordan dyreassistert aktivitet skapte engasjement blant deltakerne, og hvordan dette ble målt. For å kunne kartlegge hvilke atferder som oppstod under sesjonene, ble én av sesjonene i uke to og én av sesjonene i uke 10 filmet. Totalt ble 49 deltakere inkludert (21 sykehjemsbeboere og 28 hjemmeboende). Vi brukte etogram for å registrere atferder, mens et etablert teoretisk rammeverk ble brukt for å evaluere engasjement. Det at deltakerne brukte mesteparten av tiden på å observere hunden, snakke til den og gjøre aktiviteter med den, samt at de viste mye smil og latter, indikerer at aktiviteten med hund skapte engasjement og positive følelser hos både hjemmeboende og sykehjemsbeboere.

Paro-artikkel

Jøranson, Pedersen, Rokstad, Aamodt, Olsen, & Ihlebæk (2016).

“Group activity with paro in nursing homes: Systematic investigation of behaviors in participants.” Int Psychogeriatr, 1-10. DOI: 10.1017/s1041610216000120

I det store forskningsprosjektet kalt “Dyrebar Omsorg”, ble det i tillegg til intervensjoner med hund, gjennomført intervensjoner med robotselen Paro. Her kan du lese en av artiklene som er skrevet om det.

Borghild master

Barstad (2014)

Borghild Njærheim Barstad sin masteroppgave:
“Evaluation of animal welfare in dogs working with animal assisted interventions for elderly people with dementia”
“Evaluering av dyrevelferd hos hund som jobber med dyreassisterte intervensjoner for eldre mennesker med demens”

I denne masteroppgaven undersøkte Borghild dyrevelferden til de hundene som deltok i prosjektet “Dyrebar Omsorg”. Barstad konkluderte med at velferden til hunder som jobber med dyreassisterte intervensjoner ikke blir svekket, og at dette nok skyldes den nøye egnethetsvurderingen og opplæringen.

9788245009538

Borge, Martinsen, Moe (2011)

Psykisk helsearbeid (mer enn medisiner og samtaleterapi)
ISBN: 9788245009538

I denne boken har PhD Ingeborg Pedersen og PhD Christine Olsen skrevet et kapittel om dyreassisterte intervensjoner.

Boken formidler kunnskaper om virksomme selvhjelpsmetoder og nye former for terapeutiske intervensjoner. Metodene som beskrives kan gi et nyttig supplement til tradisjonelle behandlingsmetoder i psykisk helsearbeid og psykisk helsevern, og den gir ideer til kunnskapsbasert praksis i et tverrfaglig helhetlig perspektiv. Boka består av tre deler og er rammet inn av tre livsfortellinger. Den første delen presenterer en biopsykososial forståelsesmodell og omhandler i tillegg kreativitet, læring og veiledning. Del to omhandler livets grunnbetingelser: kropp, mat og arbeid. Siste del beskriver ulike terapeutiske intervensjoner ved hjelp av hagebruk, planter, dyr, kunst og musikk.

Ida master

Myren (2010).

Ida Kristin Myren sin masteroppgave:
“Terapi- og selskapsdyr i norske sykehjem
– en kartleggingsstudie”

I denne masteroppgaven undersøkte Myren omfanget av terapi- og selskapsdyr i norske sykehjem, samt på hvilken måte ledere ved sykehjem mener dyrene har innvirkning på beboeres og ansattes helse og trivsel. Hun undersøkte også hvilke holdninger som eksisterer blant ledere ved sykehjem rundt det å ha dyr på sykehjem, samt om det er forskjeller i synspunkter og holdninger blant sykehjem som har dyr og de som ikke har dyr

MAster CO

Olsen (2008).

“Dyreassistert terapi som supplement til tradisjonell rehabilitering av slagpasienter – et pilotprosjekt på Sunnaas sykehus HF”

Dette prosjektet var den første forskningen som ble gjort på effekt av dyreassistert terapi med hund i Norge, og var Christine Olsens masteroppgave.  

Dyrebar Omsorg

v/AntrozoologiSenteret

Drøbakveien 50

1433 Ås

post@dyrebaromsorg.no

Line Sandstedt

Tlf.: 900 30 929

Line@dyrebaromsorg.no

Christine Olsen

Tlf.: 906 82 983

Christine@dyrebaromsorg.no