Forskning på dyreassisterte tiltak (DaTi)
Forskning viser at dyreassisterte tiltak (DaTi) kan gi målbare effekter på både fysisk og psykisk helse. Kontakt med dyr kan utløse hormoner som gir ro, glede og velvære, og flere studier har dokumentert redusert stress, økt livskvalitet og bedre sosial fungering. Her finner du et utvalg av sentrale studier.
Hormoner og fysiologiske effekter
Handlin et al., 2017 (Frontiers in Psychology)
Samhandling mellom hund og eier økte nivået av oxytocin hos både mennesker og hunder, og reduserte nivået av kortisol (stresshormon) hos eierne.
Les studien her
Ogi et al., 2020 (Animals, MDPI)
En pilotstudie med førerhunder viste at kort berøring (“stroking”) økte oxytocin og reduserte kortisol sammenlignet med kontrolltilstand.
Gnanadesikan et al., 2024 (PubMed)
Barn som interagerte med hunder (både egne og fremmede) viste høyere oxytocin i spytt og urin enn i kontrolltilstander.
Odendaal & Meintjes, 2003
Fant økt utskillelse av endorfiner og dopamin hos mennesker etter berøring av hunder. Dopamin gir følelse av glede og motivasjon, mens endorfiner er kroppens naturlige smertelindrere.
Stress og psykisk helse
Barker et al., 2005
Studier på helsepersonell viste at samhandling med hund reduserte kortisol (stresshormon) i kroppen.
Serpell, 2006
Fremhevet sosial støtte som en sentral mekanisme i menneske–dyr-relasjoner. Sosial støtte har dokumentert betydning for livskvalitet og psykisk helse
Effekter hos eldre og personer med demens
-
Olsen, 2016 (PhD-avhandling, NMBU)
Randomisert kontrollert studie med personer med demens viste:
-
Bedre humør og mindre depresjon hos sykehjemsbeboere.
-
Økt livskvalitet og mer engasjement.
-
Bedre balanse hos deltakere på dagsenter, tilsvarende 20 % redusert fallrisiko.
-
Effektene var sterkest hos personer med alvorlig demens, og vedvarte også etter tiltaket (follow-up).
-
Banks & Banks, 2002, 2005; Barak et al., 2001; Bernstein et al., 2000
Flere studier viser at dyreassisterte tiltak fremmer sosial atferd, øker kommunikasjon og engasjement, og bidrar til bedre trivsel hos eldre.
One Health – One Welfare
Nyere forskning viser at dyreassisterte tiltak er mest vellykket når dyrenes velferd ivaretas på en god måte. Godt trente, trygge og friske dyr gir ikke bare bedre opplevelser for seg selv – de gir også bedre effekter for menneskene de arbeider med. Dette omtales som One Health/One Welfare-perspektivet: menneskers helse og velferd kan ikke skilles fra dyrs helse og velferd.
Derfor legger vi stor vekt på PADA-egnethetsvurdering, helsesjekk og arbeidstid tilpasset dyrets kapasitet.
Referanse å støtte seg på
-
IAHAIO (2018) “The IAHAIO White Paper: The One Health-One Welfare Framework” – beskriver hvordan menneskers og dyrs helse/velferd henger sammen i AAS.
-
Fawcett et al., 2018 (Animals, MDPI) – presenterer One Welfare-rammeverket.