Kundehistorier fra Dyreassisterte tiltak
Hver dag ser vi hvordan dyr kan gjøre en forskjell. Våre sertifiserte team arbeider i skoler, barnevern, helse og eldreomsorg – og resultatene merkes både i trivsel, læring og livskvalitet. Her kan du lese noen av historiene fra mennesker som har opplevd dyreassisterte tiltak (DaTi) i praksis.
Barn og ungdom
To elever leser for skolehunden Echo
(DaPe)
Elev 1: «Når jeg skal lese høyt for noen kjennes det ut som om jeg får en stor klump i halsen sånn at det blir vanskelig å puste...» Elev 2: «Akkurat sånn synes jeg det føltes også.» Elevene leser for første gang for lesehunden Echo Elev 1: «Dette føltes helt annerledes, jeg fikk på en måte puste bedre når jeg leste for Echo.» Elev 2: «Ja, det kjentes roligere inni meg når jeg leste for han. Jeg skulle ønske vi kunne gjøre dette hver gang.»
En elev i 7. klasse leser for skolehunden Emma
(DaPe)
«Emma er veldig søt og grei. Det er hyggelig å snakke med henne, kose med henne og gjøre triks med henne. Noen ganger leser jeg for henne også. Det er ekstra hyggelig å ha en hund på skolen om man har en dårlig dag, en man er glad i sier eleven. - Jeg gleder meg til å være sammen med Emma, så da går humøret mitt opp og jeg tenker på noe positivt. Vi snakker om både morsomme ting og alvorlige ting når jeg er på hunderommet sammen med Emma og Torill. Emma blir veldig glad når hun ser meg og de andre elevene. Det blir mye latter og tøys med Emma, det er gøy. Jeg har lært masse sammen med Emma. Vi har øvd på gangetabellen også, da har vi hatt sekke-poser med tall på, som Emma henter. Jeg liker også å lese for Emma, jeg har en hamster hjemme som jeg bruker å lese for.»
Farzaneh Mobasheri
– lærer ved Lønnebakken skole
Dyreassistert pedagogikk
«For våre elever er det ikke en selvfølge at de opplever mestring i et klasserom, men i timene med lesehund får de kjenne på følelsen av å mestre, og de er blide og glade når de kommer ut etter undervisningen. I går overhørte jeg en elev som kom ut av klasserommet sitt, gikk bort og banket på døren til Torill og Emma, der spurte han Torill om han kunne få lov til å slappe av litt inne hos dem. Det var så fint å se at han var så reflektert over at han trengte en pause og at han spurte på en sånn hyggelig måte, og ikke minst flott at han fikk komme inn. Det var en veldig fin opplevelse.»
Videregående skole
– Jente sin erfaring
Dyreassistert pedagogikk
«Hundene er en så stor glede i en strevende skolehverdag. Det å få tid sammen med hundene er både lærerikt, gøy og forbedrer en skoledag som ellers er litt vanskelig. Jeg lærer mye når jeg er sammen med hundene. Jeg lærer ting om både hunder og mennesker. Og det er så fint tilbud og jeg ønsker virkelig at vi kan fortsette å ha det. Det er et avbrekk og en motivasjon til å komme seg på skolen. Hadde det ikke vært for hundene så hadde ikke jeg kommet meg på skolen de siste fem onsdagene. Det er så fint å kunne få dette lille avbrekket som blir gunstig for resten av skoledagen og skoleuka. Det gir noe å se frem til i en skoleuke med nye vurderinger og oppgaver. Det er bra for mental helse noe som igjen er bra for skoledagen.»
Jente i ungdomskolen
– gave til terapihunden Juni
Dyreassistert pedagogikk
«Juni er jo en drømmefanger! Hun gjør meg tryggere så jeg ikke blir så redd for vonde drømmer. Og så gjør hun drømmene mine morsommere!» Sitat og gave fra en av ungommene Juni jobber med. Jenta kjøpte drømmefanger til henne på høstferie i utlandet.
Skolehund
– Lønnebakken skole
Dyreassistert pedagogikk
Assisterende rektor Malin Skodje på Lønnebakken skole, avgjorde å teste ut et prosjekt med skolehunder. Tilbakemeldingene fra ansatte, elever og foreldre har vært utelukkende positive. Skolen har tilrettelagt slik at hundeteamene har hatt egne rom som elevene har kommet til. Skolen bestemte i samråd med ansatte og elevråd at alle elevene på barnetrinnet (på avdeling for sosiale og emosjonelle vansker) skulle få dette tilbudet. Malin forteller at de er veldig fornøyde med tiltaket og at de kun har positive erfaringer. Noen få av elevene har ikke villet ha tiltak med hund, men for de fleste elevene har dette vært en flott erfaring. For enkelte elever har dette tiltaket vært spesielt bra, og disse elevene starter ofte skoledagen med et smil de dagene hundene kommer. På Lønnebakken er lesing et stort satsningsområde og det jobbes mye med lesing knyttet til strategisk plan. Resultatene på lesing varierer fra elev til elev. For enkelte elever har det vært nok å bare bli trygg på hunden, mens andre har kommet lengre med leseferdighetene. Malin vil gjerne avslutte med et lite øyeblikksbilde. Hun kom ned i gangen en dag skolehundteamene kom på skolen. Elevene stod i kø for å få lov til å hilse på og hjelpe til med hundene. Hun sier at det er rørende å se hvordan elevene tar seg sammen for å kunne omgås med skolehundteamene.
Avrusning
– Haugesund sykehus
Dyreassistert behandling
Synnøve Bremer Skarpnes jobber som vernepleier på avrusningsklinikken på Haugesund sykehus med terapihunden Tango. Hun sier Tango er et viktig avbrekk for pasientene som er inne til avrusning og som gjerne har smerter og abstinenser. Da kan Tango være et positivt innslag hvor de kan tenke på noe annet og Synnøve sier tilbakemeldingene fra flere pasienter er at de kan legge vekk medisinene den dagen Tango er der. De føler seg såpass mye bedre. Aleksander er pasient på klinikken sier: – Det gjør noe med deg, du glemmer rett og slett hverdagen. For Synnøve er Tango et viktig bidrag inn i den gode samtalen. – Han representerer en som ikke stiller spørsmål, ikke er kritisk til noen ting, han forteller ingenting videre og han representerer et dyr som trenger omsorg og stimulerer det vi alle har i oss, altså evnen og ønsket om å gi omsorg. Og det er det en terapihund representerer og det er det som gjør at dette fungerer som terapi. Blodtrykket går ned, puls går ned, stresshormoner går ned og det gode kjærlighetshormonet vårt som heter oxcytocin det går opp. Og det trenger jo pasienter som er innlagt på sykehus, uansett hvorfor de er innlagt. De trenger å få kjenne den effekten på kroppen. Synnøve sier det er mangel på tilbud med terapihunder innen rusomsorgen. Det begrenser seg hvor mange pasienter hun og Tango kan se iløpet av en uke. Det er slitsomt for hunden selv om han trives som terapihund. Det trengs flere terapihunder.
Avrusning
– Haugesund sykehus
Dyreassistert behandling
Sist mandag slet jeg veldig med depresjon etter flere netter uten søvn. På avdelingen fikk vi besøk av hunden Tango. Tango møtte meg i døren og jeg følte at han forstod at jeg slet den dagen. Han tilbrakte ca 2 timer på avdelingen. Etter besøket hadde jeg en god følelse av å bli forstått uten å måtte forklare meg for noen. Resten av dagen tenkte jeg på besøket med en god følelse i meg. Problemet mitt var vekke uten tabletter. Tango gjør en god jobb og anbefaler han på det sterkeste på avrusningsavdelingen. - Anonym på avrusning for unge på Haugesund Sykehus
Terapihund
– hunden Alma og Nora 12 år
Dyreassistert behandling
“Nå kommer Alma!” Nora (12) hviner av glede og halen på Alma går som en propell. For Erik Olav Bærug og Wenche Moe tok familielivet en dramatisk vending da datteren Nora 10 år gammel, fikk diagnosen komplekst smertesyndrom etter langvarige smerter som følge av en autoimmun hudlidelse. Tilstanden gjorde Nora totalt pleietrengende og hun var sengeliggende i over ett år og avhengig av rullestol. Mor Wenche forteller hvordan det hele kom i stand. – Det var Nora selv som hadde lest seg opp på at det fantes kvalifiserte hunder som kunne være til hjelp. Det var Nora som hadde uttrykt et ønske om å få en besøkshund til trøst, sier hun. Nora istemmer og forteller at hun hadde tillit til at en trent hund ville være bra for henne. Derfor ble det opprettet kontakt med Røde Kors, som henviste videre til Dyrebar Omsorg. Slik fikk familien tilbud om å få jevnlige besøk av Alma og Iren. For mor har vært klar på at betydningen har vært stor og forskjellen viktig. Det var nemlig viktig at hun fikk begynne å bruke kroppen til tross for smertene. – Den fysiske endringen og fremskrittet hadde nok kommet uansett, men absolutt ikke så raskt, mener Wenche. For Alma var akkurat en så stor trøst og hjelp som de kunne håpe på, ja enda litt til. Alma ble en venn og en hjelp til å fokusere på noe annet enn sykdom og smerter. Mor Wenche sier Alma ikke bare har hatt betydning for Nora. For det er ikke så lett alltid å være søsken til et sykt barn. Bror Eirik har også hatt glede av Alma, ja hele familien i grunnen. Både besteforeldre og naboer har vært vitne til det vakre vennskapet mellom Nora og Alma. For skolekamerater har det vært viktig å få et innblikk i hvor viktig en sosial tjenestehund kan være. Det sosiale et barn mister ved å gå glipp av skole er leit og hunden kan da bidra til å hekte seg på det sosiale livet igjen, både gjennom fysisk nærhet og kameratskap og ved å vise medelever hundens gledelige effekt. – Det er så godt å se at hun endelig oppfører seg som seg selv igjen, sier hun mens Nora og Alma raser rundt i stua, full av positiv energi og glede. Det er nesten ikke til å tro at Nora fortsatt må bruke rullestolen til hjelp, men ikke når Alma er her!
Skolehund
Gutt 7. klasse Midtbygda skole
Dyreassistert pedagogikk
«det vil bli rart uten han, han var min beste venn, min eneste venn som ikke dolker en i ryggen hvis man gjør noe dumt, han gjorde skolen til et bedre sted å være, jeg kommer alltid til å huske han, når jeg tenker på han kan jeg kjenne pelsen hans mot huden, den kalde snuten hans når han leverte baller til meg, og tungen hans mot ansiktet mitt»
Voksne
Kvinne 39 år i arbeidstrening
– hos Dyrebar Omsorg
Dyreassistert bistand
Jeg satt fast hjemme med depresjon, og synes verden og mennesker var blitt slitsomt å forhold meg til. Når jeg begynte i arbeidstrening hos Dyrebar Omsorg var det en stor utfordring, men jeg kunne ta pauser og trekke meg unna sammen med dyrene. Jeg fikk en ro over meg og det ga meg en mental pause på en helt annen måte enn om jeg hadde vært alene med eget hode. Dyrene får meg til å smile, det ville jeg ikke gjort uten dem. Det er så lite og samtidig så utrolig mye!
Eldreomsorg
Eldre dame på sykehjem
– snakket vanligvis ikke
Dyreassistert bistand
Da den eldre damen møtte omsorgshunden Silke: «Da Silke la hodet på fanget hennes, begynte hun å prate om barndommen, om katten hun hadde. Den enkle kontakten med Silke fikk henne til å åpne opp, og lyset i øynene hennes var uforglemmelig.»
Eldre dame med demens
– gråter når hun møter omsorgskatten Tryggve
Dyreassistert bistand
«Damen med demens holder Tryggve godt i poten. Så begynner tårene å renne. Følelsene flommer ut. Hjertet husker det hodet glemmer» Hver uke besøker omsorgskatten Tryggve og Anne Berit Hallbeck mennesker med demens.
Beboer på sykehjem
– om omsorgskatten Marie
Dyreassistert bistand
En beboer hadde nylig flyttet til sykeshjemmet og dette kan være en stor omveltning og belastning. Kathrine forteller: «H*n var veldig lei seg, men h*n var veldig glad i katter, og Marie klarte å lyse opp dagen litt»
Beboer med demens
–husket møte med omsorgskatt
Dyreassistert bistand
Beboer med demens i en alvorlig fase svarer sykepleier når hun introduserer terpikatten Marie: «Jeg vet, de besøkte meg også lørdag i forrige uke» Korttidsminnet er den delen av hukommelsen som svekkes mest hos personer med demens. – Katrine Emma Hope