Sommerens vakreste eventyr
I august samlet deltakere fra Polen, Nederland, England, Lativa, Romania og Norge seg i Polen, for å delta på den første internasjonale treningssamlingen i ”Preparation and training of human dog teams in Dog Assisted Education and Therapy”.
Fra Norge var vi ni personer pluss noen familiemedlemmer som tilbrakte litt av sommerferien sammen med oss. Treningskurset inngår i et mer omfattende Erasmus + prosjekt som mottar økonomisk støtte fra Europakommisjonen der målsettingen er å videreutvikle felles standarder for egnethetsvurderinger, utdanning/trening og eksaminering/sertifisering. I tillegg til Dyrebar Omsorg, er prosjektpartnerne Stowarzyszenie Zwierzeta Ludziom fra Polen og det nederlandske Open Universiteit.
I løpet av uken fikk kursdeltakerne være med på et variert program som besto av trening med hund i smågrupper, fellesforelesninger og mer deltakende workshops. Alle de norske hundene var egnethetsgodkjent på forhånd, mens mange av de øvrige hundene ble testet i begynnelsen av oppholdet. Dyktige instruktører og forelesere fra Nederland, Polen og Norge delte raust av erfaringene og kunnskapene sine. Selv om det var et intensivt opplegg fra morgen til kveld, gav oppholdet utstrakt mulighet for mer uformell nettverksbygging på tvers av land.
Presidenten i paraplyorganisasjonen IAHAIO (International Association of Human-Animal Interaction Organizations – www.iahaio.org ), Marie-Jose Enders-Slegers, var også blant arrangørene og innledet med å gi en oversikt over historikken og teorigrunnlaget bak benyttelsen av dyr i intervensjoner med terapeutiske og pedagogiske formål. Den erfarne, nederlandske psykologen gav et interessant innblikk i mangfoldet av bruksområder, men pekte også på store ulikheter mellom land, selv i Europa. Deltakerne ble oppdatert på hvor langt IAHAIO har kommet i selve organisasjonsbyggingen siden etableringen i 1992 og fikk innblikk i noe av alt det spennende som foregår i det internasjonale samarbeidet.
Doktorstipendiaten Tynke de Winkel fra Open Universitait fokuserte på betydningen av dyrevelferd i forelesningen sin. Det eksisterer ulike definisjoner, men hun framhevet spesielt det som kalles ”One health concept” som ikke skiller mellom menneskers og dyrs velferd. Hun understrekte at den enes velferd ikke skal gå på bekostning av den andres, men ses i sammenheng. I tillegg vil begges velferd påvirkes av forhold ved omgivelsene og vice versa. God kjennskap til hundens signaler og evne til å vurdere dens fysiske og mentale tilstand er viktig for å kunne tilrettelegge for et best mulig samspill og balanse mellom hund, hundefører, deltaker og omgivelsene.
Christine Olsen fra Dyrebar Omsorg holdt et inspirerende foredrag der hun delte innsikt fra doktorgradsarbeidet sitt om bruk av hund i helsefremmende tiltak overfor eldre med demens. Studien dokumenterer blant annet en nedgang i depressive tanker, bedret balanse og økt livskvalitet for målgruppen. Hun la vekt på betydningen av å definere et klart mål og hvordan effekten av intervensjonen skal/kan måles underveis. Det kan imidlertid også bety at en finner at enkelte brukere ikke har så stort utbytte av tiltaket som en trodde. Disse bør heller få et annet tilbud. Med stor entusiasme delte kursdeltakerne erfaringer med hverandre om hvordan ulike øvelser og oppgaver kan ha en rekke ulike effekter for brukerne. Her var det mange, gode idéer å ta med seg hjem.
Deltakerne fikk også en levende introduksjon til ”Do-As-I-Do” utviklet av italienske Claudia Fugazza. Tilnærmingen er basert på nyere forskningsinnsikt om hunders evne til imitasjon og tilegnelse av sosial informasjon, og var ukjent for mange av de ikke-norske deltakerne.
Etter endt treningsopphold var målet at deltakerne skulle
⦁ ha kjennskap til standardene for DAT og DAP i Europa
⦁ kunne vurdere egnethet og forberede hunden for DAT/DAP
⦁ ha kunnskap om dyrevelferd og hvordan sikre dette
⦁ ha kunnskap om hvordan tilrettelegge for terapeutiske og pedagogiske intervensjoner som involverer hund
⦁ være i stand til å lage et godt opplegg for ulike intervensjoner
⦁ ha kunnskap om hundens kommunikasjons- og kroppsspråk
⦁ oppfatte og respondere på hundens behov og tilrettelegge omgivelsene for å minimere hundens stress
⦁ håndtere hundens stress og sørge for avreagering
⦁ være i stand til å gjennomføre en profesjonell intervensjon
⦁ ha innsikt i egne begrensninger og ikke nøle med å be en mer erfaren kollega om råd og støtte
Dagen før avreise var det tid for eksamen (enten i DAA eller DAT/DAP), og alle ekvipasjene mottok en individuelt tilpasset praktisk case som de måtte forberede hver for seg. Oppgaven kunne for eksempel være å lage et femten minutters opplegg som inkluderte ett triks og to øvelser for brukere med demens eller et tilsvarende opplegg for barn med skoleutfordringer.
Spenningen var til å ta og føle på og ble for mange forsterket av beskjeden om at eksamineringen ville bli foreviget på video. De fleste instruktørene var til stede i eksamenslokalet med ansvar for ulike vurderingskriterier; bedømme relasjonen mellom hund og hundefører; relasjonen mellom hund og brukere; relasjonen mellom hundefører og brukere samt hundeførers ivaretakelse av hundens velferd og tilrettelegging i lokalet. To av instruktørene iscenesatte til dels krevende brukere og gjorde dermed gjennomføringen til en spennende utfordring. Til stor glede og lettelse besto alle de fire, norske hundeteamene og er dermed de første i landet med tilsvarende, internasjonal sertifisering.
Så var det tid for feiring og avskjedsfest etter en fantastisk lærerik uke. En del av de utenlandske deltakerne ble igjen enda noen dager og fikk mulighet til å besøke lokale sykehus og observere hvordan hunder kan benyttes i praktiske intervensjoner ved helseinstitusjoner. Utover høsten vil alle deltakerne fortsette å følge nettbasert undervisning, videreføre den praktiske treningen og ta skriftlig eksamen via en felles e-læringsplattform.
Stor takk til arrangørene og de kunnskapsrike instruktørene Line, Christine, Grete, Mari-Louise, Magda, Sabina og Agata! Grete sørget også for ”morgengymnastikk” og bidro til latter og lave skuldre. Frøydis frydet oss med stemmen sin og gav oss musikkterapi med på kjøpet!
Prosze!
Skrevet av Sissel Thorsdalen
Comments