“Nå kommer Alma!”
Dyrebar Omsorgs lille skribent har fått plass på vaskerommet for å bivåne et helt spesielt møte. Nora er kjempegira idet døren åpner seg og en virvelvind av en krøllete hund kommer inn i gangen.
Nora (12) hviner av glede og halen på terapihunden Alma går som en propell.
De to har noe helt spesielt sammen, et bånd som oppleves sterkt og umiddelbart.
Matmor Iren kommer sindig og rolig etter.
Alma er utdannet gjennom Dyrebar Omsorg og sammen med eier er de et besøksvennteam.
Tung tid
For Erik Olav Bærug og Wenche Moe tok familielivet en dramatisk vending da datteren Nora ble alvorlig syk da hun var 10 år gammel. Nora fikk diagnosen komplekst smertesyndrom etter langvarige smerter som følge av en autoimmun hudlidelse. Tilstanden gjorde Nora totalt pleietrengende og hun var sengeliggende i over ett år.
Den ellers så livsfriske jenta ble så avhengig av rullestol. Situasjonen har vært og er fortsatt svært krevende for familien. Det har også vært tungt for Noras bror og besteforeldre.
Men det er kommet et sterkt og klart lyspunkt i Noras og hele familiens liv. Det lyspunktet er en firbent krølltopp, besøkshunden Alma og hennes eier og fører Iren.
Som skribent for Dyrebar Omsorg fikk jeg anledning til å skrive om Nora og Almas historie.
I den forbindelse ble jeg invitert hjem til familiens hus i en bydel i Oslo.
Nora er svært kunnskapsrik, talefør og ivrig. Hun vil se bilder av skribentens hunder og søker raskt opp rasenavn på google. Det er tydelig at Nora har en interesse for og kunnskap om hunder.
Kan en hund gjøre en forskjell?
Mor Wenche forteller hvordan det hele kom i stand.
- Det var Nora selv som hadde lest seg opp på at det fantes kvalifiserte hunder som kunne være til hjelp. Det var Nora som hadde uttrykt et ønske om å få en besøkshund til trøst, sier hun.
Nora istemmer og forteller at hun hadde tillit til at en trent hund ville være bra for henne.
Derfor ble det opprettet kontakt med Røde Kors, som henviste videre til Dyrebar Omsorg.
Slik fikk familien tilbud om å få jevnlige besøk av Alma og Iren.
Først har de betalt hele beløpet av egen lomme, men siden har de fått noe hjelp fra bydelen de bor i til å fortsette tilbudet. Tjenesten de har fått godkjent er Dyreassisterte aktiviteter, siden det var slik det startet. Men Iren forteller at det de egentlig gjør sammen nok kan klassifiseres som Dyreassistert terapi.
Så, hvordan arter det seg, dette unike fellesskapet mellom hund og jente, som jeg har hørt så mye om? For mor har vært klar på at betydningen har vært stor og forskjellen viktig.
Da Iren og Alma først kom til familien Bærug, så var Nora sengeliggende og hadde hjemme-sykehus.
Det vil si at hun bodde hjemme men fortsatt var pasient ved sykehuset og fikk hjemmesykepleie.
Alma fikk adgang til sykesengen og var en viktig motivator for Nora.
Det var nemlig viktig at hun fikk begynne å bruke kroppen til tross for smertene.
- Den fysiske endringen og fremskrittet hadde nok kommet uansett, men absolutt ikke så raskt, mener Wenche.
Terapihunden Alma er en vennlig sjel
For Alma var akkurat en så stor trøst og hjelp som de kunne håpe på, ja enda litt til.
Alma ble en venn og en hjelp til å fokusere på noe annet enn sykdom og smerter.
Mor Wenche er tydelig på at betydningen Alma har hatt for Nora har vært svært viktig.
Men ikke bare for Nora. For det er ikke så lett alltid å være søsken til et sykt barn.
Bror Eirik har også hatt glede av Alma, ja hele familien i grunnen.
Både besteforeldre og naboer har vært vitne til det vakre vennskapet mellom Nora og Alma.
For skolekamerater har det vært viktig å få et innblikk i hvor viktig en sosial tjenestehund kan være. Det er ikke til å komme forbi at det er mye et sykt barn mister ved å gå glipp av skole. Det faglige kan man alltids ta igjen på et vis. Men det sosiale er leit å miste. Hunden kan hjelpe til å hekte seg på det sosiale livet igjen, både gjennom fysisk nærhet og kameratskap og ved å vise medelever hundens gledelige effekt.
For mor Wenche er ikke i tvil om at datteren har fått livet tilbake, tross fortsatt store utfordringer og at Nora lett blir sliten.
- Det er så godt å se at hun endelig oppfører seg som seg selv igjen, sier hun mens Nora og Alma raser rundt i stua, full av positiv energi og glede.
Det er nesten ikke til å tro at Nora fortsatt må bruke rullestolen til hjelp. Men ikke når Alma er her!
Fotnote: på latin betyr Alma “godgjørende” og på spansk “sjel”. Det passer jo svært godt!
Johanna Podhorny
Foto og video: Iren Sagvolden, privat.