For to og et halvt år siden startet et samarbeidsprosjekt mellom Moss kommune, Moss og Omegn Hundeklubb og Dyrebar Omsorg.
Dyrebar Omsorg sto for testing, kursing og godkjenning av besøkshund-ekvipasjer. Moss kommune sponset utdanningen og valgte ut et kommunalt sykehjem, tidligere Melløsparken Sykehjem, som sted for prosjektet.
Ønsket mer liv på sykehjemmet
Astrid Johnsen fra Moss og Omegn Hundeklubb var en av dem som tok tak i det og samlet interessenter fra klubben. Moss og omegn hundeklubb stilte med velvillige ekvipasjer. Fire av fem besto og gjennomførte prosjektet, som besto i jevnlige besøk på to avdelinger ved Melløs Sykehjem som det heter nå i to år. Prosjektet ble avsluttet i mars, tre måneder før tiden, pga Koronapandemien.
Melløs ble plukket ut fordi dette var ett av de sykehjemmene Moss kommune så kunne ha godt av å gi beboerne litt mer berikelse i hverdagen.
Vi i Dyrebar Omsorg ville gjerne nøste litt i erfaringer som ble gjort i forbindelse med dette prosjektet. Både undertegnede som var med på å gå besøk, Grete Moene som holdt kurset for de kommende besøkshundene, etolog Christine Olsen og daglig leder Line Sandstedt var nysgjerrig på om det fantes noe skriftlig eller muntlige kommentarer fra sykehjemmets og kommunens side.
De som gikk på besøk var Hege Strand med rottweiler Kira, Tine Rønning med Mittelspitz Akita, undertegnede med whippet Jeanett Rakett og Marion Jensen med blandingshunden Jippi. Hege strand var vår kontakt og bindeledd mellom sykehjemmet og hundeklubben.
Øvelse gjør mester
Kursholder var Grete Moene. Hun forteller om sine erfaringer fra kurset slik:
- Jeg er så heldig at jeg får holde kurs og samlinger i Dyreassisterte Intervensjoner. Et av kursene er Besøkshundkurs for Dyrebar Omsorg, tidligere Antrozoologisenteret. Kurset er omfattende, det er mange timer med teori og praksis.
Våren 2018, kom forventningsfulle mossinger med hver sin flotte firbente venn på kurset.
Vi hadde fine dager, med meningsutveksling, ny og kjent teori og praktiske økter.
Å trene hunden sin innenfor DAI, er litt annerledes enn all annen hundetrening, forklarer Grete.
- Vi fokuserer på følelser i hunden, og belønner og trener ut fra dette. Mange av oppgavene på kurset er derfor å lære å lese hundespråk, og tolke språket for å kunne gi hunden den beste opplevelsen når den utfører oppgavene sine. Hundene ble egnethetsvurdert av våre etologer og vi hadde gode utgangspunkt å jobbe videre med. Det er fint når en gruppe fra en hundeklubb/kommune melder seg på sammen. Da kan de trene og utveksle meninger og erfaringer underveis.
- Ikke minst gjelder dette når de har startet det viktige arbeidet med å være besøksvenn med hund. Jeg er sikker på at ekvipasjene har skapt mye glede og kos i
nærmiljøet som besøkshunder, sier Grete.
Glede og halevift
Helt i startfasen gikk vi sammen to og to ekvipasjer for å støtte hverandre, men raskt begynte vi å gå hver for oss. En avdeling ble fort til to avdelinger, og det var for undertegnede en svært trivelig oppgave å besøke beboerne på disse avdelingene. Mitt umiddelbare inntrykk var at besøkene spredte glede, og at hundenes forskjellighet også var deres styrke- søte lille Akita, store gode Kira, glade Jippi og forsiktige Jeanett.
Også vi hundeførere tilførte ulike aspekter. Noen ganger ble det tilløp til synging og tralling og samtaler, andre ganger var det riktig å holde seg i bakgrunnen og observere.
Selv de med lite språk og førlighet kunne ved riktig kommunikasjon uttrykke samtykke, glede og i blant skepsis. Vi hadde øvd på mange scenarier, men å stå i det på ordentlig er en utfordring! Enkelte eldre på sykehjem har lite språk, mange har dårlig førlighet og demenssykdom er utbredt. Sansene er det siste som forlater oss mennesker, og det er godt for sjela å stryke på en hundepels, gi en godbit eller bare se på en firbent sjarmør.
Jeg kontaktet avdelingsleder på Melløs Sykehjem, Renate Henæs, for å spørre om deres erfaringer og tanker om prosjektet. Hun hadde følgende kommentar:
Sykehjemmets erfaringer
- Fra alle avdelingene her på Melløs sykehjem har det vært positive erfaringer med besøkshunder. Mange av beboerne våre har selv hatt hund i yngre dager og det er mye glede rundt et hundebesøk. Ansatte har gitt tilbakemelding om at urolige beboere ofte får en annen ro over seg når de får besøk av hund. Og ikke minst det å kunne klappe en myk pels og gi omsorg oppleves som veldig positivt for beboerne.
- Noen beboere/ansatte kan være redde for hunder. Vår opplevelse av dette er at eierne av besøkshundene var flinke til å håndtere dette. Så vi er veldig positive til å ha besøkshunder på sykehjemmet.
Etter en samtale på telefon med Atle Jørgensen som er virksomhetsleder i Moss kommune, høstet jeg også lovord om perioden med besøkshunder på sykehjemmet.
- Det er ingen tvil om at dette har vært til glede for beboerne. Vi hørte mange positive historier og et minne festet seg tydeligvis godt: Da den store hunden (rottweileren Kira) ble kledd ut til jul, vakte det stor begeistring på avdelingene!
Astrid Johnsen fra Moss og Omegn Hundeklubb svarte at styret ikke hadde fått noen formelle henvendelser, men at hun fikk høre av flere at prosjektet hadde vært vellykket og at det ble satt veldig pris på at både hunder og eiere gikk på besøk på sykehjemmet.
Jeg tolker dette som et dytt i retning til at vi kan gjenoppta besøk på de kommunale sykehjemmene i Moss. Vi er varmt velkomne!
Skrevet av:
Johanna Podhorny Journalist
