Frøydis Engeland har hatt mange forskjellige hunder gjennom mange år, men har de siste femten årene drevet med norsk elghund grå. Da livssituasjonen hennes endret seg for fem år siden kom trangen til å jobbe med hund på en annen måte.
Ganske snart hadde Frøydis klart for seg at hun og Otto, en storpuddel, skulle ha et mål sammen, de skulle ha et felles prosjekt. Hun tenkte på redningshund, agility, lydighet og bruks. Som et skjebnens lune kom hun over Dyrebar Omsorg. Da var det gjort!
- Jeg var ikke i tvil: det var dette vi skulle gjøre. Jeg er lærer og tenkte at Dyreassisterte Intervensjoner ville være fantastisk. Jeg tok introduksjonskurset til Dyreassisterte Intervensjoner og kurs med Otto. Jeg fant fort ut at han kanskje ikke var helt egnet og kjøpte Glen. To hannhunder med seks måneders mellomrom er litt snaut, men det gikk fint da jeg hadde erfaring fra en flokk på fire elghunder av samme kjønn.
Ting skjedde ganske raskt for Frøydis og hundene.
- Jeg dro med Dyrebar Omsorg på Polen-tur, en leir for alle slags folk i faget.
Det var en hake ved det, at Otto måtte bestå egnethetsvurderingen.
Glen var enda ikke gammel nok til å være med.
- Etter kurset Play Therapy med Risë VanFleet skulle Otto i ilden og jeg ble både overrasket og glad da han bestod, forteller Frøydis.
Så ble det Polen-tur, med mange bikkjer og mye folk. Det var kjempegøy, utrolig lærerikt! For de som har muligheten til dette en gang er det bare å kaste seg med. Vi besto testen før avreise, og koste oss glugg på den turen. En fantastisk fin mulighet. Turen ble enda mer spesiell da Otto fikk tittelen og vi ble Norges første internasjonale ekvipasje. Vi hadde vel flaks som ble trukket ut til å være med på turen, tror Frøydis.
Etter Polen-turen fant Frøydis et nytt prosjekt. Oslo Nye inviterte til puddel-audition i forbindelse med oppsetningen av teaterstykket Snøfall. Både otto og Glen prøvde seg, men kun Otto fikk jobb. Det var Grete Moene som var med å bedømte hvilke hunder som skulle få rollen som Casper.
Frøydis blir varm i stemmen når hun forteller om Otto.
- Otto var god som gull, men slet mye med ørebetennelser. Han elsket å stå på scenen og Ottos styrke var å konsentrere seg om en person, slik at han og hovedpersonen fikk et nydelig samspill på scenen. Når vi skulle ta toget hjem ble Otto gjenkjent av store og små på Karl Johan. Vi gjorde ferdig Snøfall, men så fikk Otto slippe, i samråd med veterinær. Ørebetennelsene var mange og vonde, dessverre. Otto ble nesten tre år.
- Under Snøfall var vi på TV, NRK Buskerud en morgen, minnes Frøydis.
Glen besto sin egnethetsvurdering og ble uteksaminert på sin toårsdag.
Lager undervisningsopplegg om dyrevelferd
Fra Snøfall og teppefall kommer vi over på hund nummer 3 som Frøydis har fått fra samme oppdrett som Glen. Det ble nok en puddel. Kevin kom til, han er nå 1,5 år og det blir spennende å se hva Dyrebar Omsorg synes om ham! Jeg har tatt etterutdannelse innen psykisk helse, så det har ikke vært tid til kurs med Kevin enda. Jeg ønsket praksisplass hos Dyrebar Omsorg gjennom studiet, men skolen sa nei. Da ble det ordinær praksis og tilleggspraksis for å kunne skrive om Glen i skolen.
Nå tar hun instruktørutdannelse hos Troll hundeskole og prosjektet hennes der blir å skrive et undervisningsopplegg om dyrevelferd for 4. trinn. Håpet er at skolesjefen kjøper dette opplegget og at det kan brukes av andre ekvipasjer rundt om i landet.
- Jeg trodde at jeg skulle jobbe med faglige ting i skolen, men i realiteten er det stort behov for å øke den sosiale kompetansen hos flere av elevene. Det jobber vi med. Da kommer etterutdannelsen min i psykisk helse til nytte! I disse tilfellene jeg arbeider med tror jeg ikke spesialpedagogikk ville nådd fram før sosialpedagogikken var på plass.
På skolen samler hun på gyldne øyeblikk.
Frøydis forteller:
- Når samtalene begynner å flyte, når eleven begynner å puste, når kroppspråket til elever endrer seg, når de mestrer noe de egentlig ikke turte. jeg har en ekstra motivator: Glen.
Det kan være det oppstår episoder med elev og elev eller lærer og elev, hvor jeg har fått beskjed av rektor å gripe inn. Elevene har et nært forhold til Glen og de vegrer seg for å banne eller være ufine i hans nærvær.
Glen elsker å ligge inntil og å bli tatt på. En nærhet mange trenger, men de er blitt for store til å sitte på fanget og synes det er flaut å innrømme at de trenger slik nærhet.
Frøydis er ikke skvetten for å stille de vanskelige spørsmålene, hun stiller krav og får eleven til å reflektere.
-Det skulle ikke forundre meg om en lærer eller to har plukket opp den kunnskapen. Jeg bruker Glen til å speile følelser. F eks kan jeg si: “Hva tror du Glen hadde syntes om du gjorde sånn mot ham?”.
Det er ikke så lett å bli konge i eget rike, men Frøydis og Glen er godt på vei. Barnevernet, BUP, PPT, helsestasjonen og andre instanser har hørt om ekvipasjen og Frøydis tror det blir mer enn nok å gjøre fremover.
Har tro på fremtiden
Selv har Engeland fått økt selvinnsikt og selvtillit etter kontakten med Dyrebar Omsorg ble opprettet. - Det kom seg veldig da jeg fikk være med til Polen, forteller hun.
- Først tenkte jeg det var bare tilfeldig at det var plass, men så snudde jeg på det og skjønte at jeg hadde noe fint å bringe til torgs.
Av andre planer har hundebarnehage vært en tanke, få elever hjem hit har vært en annen tanke. Hun har vært i kontakt med Mental Helse for å invitere til et samarbeid.
- Mange har hund og jeg har et brennende ønske om at disse menneskene kan benytte egne hunder i et salutogenetisk perspektiv: de kan bruke sin egen hund i sin tilfriskningsprosess.
Om menneskelige kvaliteter sier Frøydis:
- Jeg er opptatt av genuinitet, av ektheten hos mennesker. Derfor er det så fint å jobbe med hunder. De lærer best når du er genuin, når kropp og lyd snakker samme språk. Det er mye læring i feiling også, legger hun til.
På trappene nå står regodkjenning av Glen og egnethetsvurdering samt praktisk prøve for henne og Kevin.
- Et av mine store håp er å være Dyrebar Omsorgs avdeling Kongsberg, forteller hun.
Andre ting som skjer er at Glen har overtatt jobben etter Otto i Snøfall, han er like konge på scenen han. Det er ikke blitt noen forestillinger, bare prøver, men intervjuet i NRK Buskerud ble kåret til en av de beste i Distriktssendingen og ble sendt i Radiolangs. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Har du en hund du tenker burde vært en skolehund eller terapihund?
Bli med på kurs 28-29. mai for alle som er interessert i arbeid med besøks-, skole- og terapihunder! Du trenger ingen erfaring fra før, kurset er åpent for alle!
Skrevet av:
Johanna Podhorny Journalist