Birgitta Halck er blant de som jobber med katt i dyreassisterte intervensjoner. Hun har kattene Månse, Ramse og Zulu, og det er de to sistnevnte som er godkjente til dyreassistert terapi.
Bruker katt i jobben
- Det er mange situasjoner hvor katten kan hjelpe klienter å bedre forstå seg selv og bli tryggere personer, forteller Birgitta.
- Å oppleve hvordan en klient lyser opp når den har mestret å f eks få en katt til å ligge ved siden av seg og er helt rolig og avslappet, gir glede. Det er veldig givende å ha med Ramse og Zulu på jobb. Kattens ro legger seg som et varmt teppe i rommet som både klienten og jeg kjenner fysisk. Katt i dyreassistert terapi (DAT) er topp! mener Birgitta.
Halck så tilbudet om utdanning innen DAI for omlag fire år siden. Hun jobbet på Sunnaas poliklinikk på Aker sykehus som klinisk sosionom. Pasientene hennes hadde muskel- og skjelettplager og lettere psykiske vansker.
Katten ble med i terapien
- I mange år da jeg drev privat praksis hadde jeg med kattene. Tilfeldigvis kom en av kattene inn i rommet en dag jeg hadde time med en klient som var deprimert og hadde angst. Jeg sa “beklager” og skulle til å løfte ut katten, men klienten ba meg la den bli. Pasienten snakket straks lettere. Hen strøk på katten og via pus, så gikk samtalen lettere. Etter dette ville pasienten ha pus hos seg under hver samtale og det var bare positivt. Etter dette har pasienten jobbet med katter i en organisasjon og har selv skaffet seg katt. Siden den gangen har jeg hatt med kattene hvis klienten selv ønsker det.
Birgitta har bakgrunn som mangeårig hundeeier med langhårede collier, så hun var vant til å trene hundedressur. Det har hun fortsatt med som katteeier. Kattene hennes kan utføre triks og oppgaver som man vanligvis tenker på i forbindelse med trening av hund. Som å gå tur i bånd, søk, apport og slike ting.
Både Ramse og Zulu er vant til å sitte i ryggsekk og bli med overalt, og begge var vant med hund før de kom til Birgitta. Det er disse to pusene som er godkjente terapikatter gjennom Dyrebar Omsorg. Ramse kunne sitte pent og gi labb fra før! Katten Månse har Birgitta tatt til seg, han ble funnet ute i en garasje.
Katten som hjelper
- Et eksempel på hvordan jeg bruker katt i DAT kan være følgende: Hvis jeg har en klient som jeg skal jobbe med sammen med Ramse, og klienten trenger å styrke selvfølelse, få økt selvtillit og sosial kompetanse, så kan det se slik ut: Vi starter med å bli kjent første, andre og tredje gangen. Det gjør vi ved at klienten får holde Ramse i bånd, gå tur med ham om han vil og gi ham sunt katte-godteri. Det går like mye på at Ramse skal bli kjent med klienten som omvendt. Så jobber vi med grenser. Ramse er sta og trenger en vennlig, men bestemt beskjed. Dette kan overføres til mennesker, og det snakker vi om.
Å jobbe med grenser å få til dette gir mestring, forteller Birgitta.
Ramse løftes opp og han legges inntil klienten. Når klienten ser at Ramse gjør dette uten problemer og ligger og koser seg, da føler klienten mestring og lyser opp. En klient som ikke har opplevd ros ved mestring trenger å både se at hen mestrer situasjonen og å høre at dette var fint! Det styrker selvtilliten og gir en god følelse.
Kanskje trenger klienten å jobbe med selvmedfølelse. Da kan kattens atferd når den koser seg være noe vi kan bruke når vi snakker om dette. Kanskje klienten kan fortelle om noe hen er fornøyd med hos seg selv? For en som sjelden eller aldri har opplevd det tar det tid.
Den gode roen
Når Ramse sitter pent, gir labb og får godbit, eller søker etter en godbit og finner den, kan klienten oppleve å gi beskjeder og ros til katten som noe positivt. Å kose med katten høyne nivået av lykkehormon i kroppen, og en klient kan gi uttrykk for at å kose med katten er målet. Men det målet nås ofte gjennom at klienten er med på å gi oppgaver til katten, som gir mestring for dem begge.
- Et annet tema som iblant skal jobbes med er avvisning. Her er det mange klienter som kjenner seg igjen! Vi jobber med katt, og katten går sine egne veier. Klienten føler mestring når katten hører etter, men vi snakker også om å respektere katten. At katten ikke vil opp på sofaen ved siden av klienten er ikke fordi pus ikke liker hen, det er fordi katter er selvstendige dyr. De avviser ikke, men de liker å bestemme, forklarer Birgitta.
Birgitta mener det er mye lærdom i å se på kattens språk, lære seg å respektere kattens grenser. Klienter som trenger å styrke sin egen sosiale kompetanse, kan bli tryggere på hva de skal si og gjøre i sosiale sammenhenger ved å lære å lese kattens signaler.
- Det som hjelper en klient til å bli mer sosial kan være å forstå kattens atferd og gjennom det lære å åpne seg, samtale om/ via katten og dermed forstå mer om seg selv. Vi har hovedmålet, f eks å bli mer sosial, som kan nås via delmål som kan være grenser, egne behov og økt selvfølelse, selvmedfølelse og selvtillit, avslutter Birgitta.
Skrevet av:
Johanna Podhorny
Journalist
