Til minne om terapi- og skolehunden Emma

Noen hunder glemmer man aldri 🐾

Emma var en av dem.

Til minne om terapi- og skolehunden Emma 🐾

I mars 2026 tok vi farvel med en helt spesiell hund.

Storpuddelen Emma var ikke bare en terapi- og skolehund – hun var et hjerte som banket for andre.

Sammen med Torill Øverby Kvan utgjorde hun et helt unikt team. Det var noe med måten de var sammen på – engasjerte, trygge og tilstede. De trengte ikke store ord eller mye styr. De bare var der, og det var nok.

Emma hadde en egen evne til å se mennesker.

Hun gikk fra person til person, hilste på alle, men stoppet alltid litt lenger hos dem som trengte det mest. Som om hun visste. Som om hun forstod.

Og kanskje gjorde hun nettopp det.

Ved Lønnebakken skole ble Emma en del av hverdagen til elever som trengte noe ekstra. Noe trygt. Noe ekte. For mange var hun en grunn til å komme på skolen. En å glede seg til. En som ikke stilte krav, men som likevel åpnet for læring, mestring og kontakt.

En elev sa det så enkelt og så sterkt:

Emma var finstemt og sensitiv, men også full av arbeidsglede. Hun møtte mennesker uten fordommer og uten forventninger – og nettopp derfor fikk hun så mye tilbake. Hun skapte rom for latter, for ro og for små øyeblikk av trygghet som kunne vokse til noe større.

Men Emma var aldri alene i dette.

Torills varme, erfaring og dype forståelse for mennesker var fundamentet. Sammen skapte de noe som ikke kan måles i metoder eller resultater alene, men i det som skjer i møtet mellom to levende vesener som får det beste frem i hverandre.

Det er slike møter som setter spor.

Nå er Emma borte, men det hun ga lever videre.I minnene, i menneskene hun møtte, og i alt det hun og Torill har vært med på å bygge.

Takk, kjære Emma.

Og takk, Torill, for engasjementet, klokskapen og alt dere har gitt til fagfeltet – og for at dere valgte å være en del av Dyrebar Omsorg. 🐾