Terapihunden Alma hjalp Nora gjennom sykdom
Irén Sagvolden og terapihunden Alma hjalp Nora gjennom en tung periode preget av sykdom, og sporene en alvorlig sykdom etterlater seg hos en ung jente som fÄr hverdagen revet vekk. Det har skapt viktige og rÞrende mÞter for Nora, familien og for Irén som fikk gleden av Ä vÊre en viktig stÞtte for en sÄrbar ung jente. Det er en vakker historie som har skapt sterke bÄnd og minner for livet, og det er en historie som forteller sÄ godt hvor stor betydning dyreassisterte tiltak kan ha.
Les eller hÞr Wenche fortelle om Nora, Alma og Irén .
Hei, jeg heter
Wenche Mo og jeg er mammaen til Nora.
HĂžsten 2020 sĂ„ ble Nora alvorlig syk. En kort sykehusinnleggelse fĂžrte til en sykehusinnleggelse som varte nesten et Ă„r. Livet vĂ„rt ble brĂ„tt snudd pĂ„ hodet fra Ă„ vĂŠre en sammensveiset familie pĂ„ fire, vi var jo fortsatt en familie pĂ„ fire, men ikke sĂ„ sammensveiset, for vi mĂ„tte dele oss i to, for en mĂ„tte vĂŠre hjemme her med Eirik, lillebroren til Nora og den andre mĂ„tte fĂžlge Nora pĂ„ sykehuset. Gudskjelov sĂ„ bor vi ikke sĂ„ langt unna Rikshospitalet, sĂ„ min mann og jeg hadde turnus, der vi hadde tre netter hver pĂ„ Riksen. Etter hvert sĂ„ fikk Nora noe som heter hjemmesykehus, det vil si at hun hadde sykehus her hjemme. Men vi hadde sykepleiere som sto for det somatiske.Â
Nora var veldig traumatisert etter Ă„ ha vĂŠrt alvorlig syk. Hun hadde veldig mye smerter. Hun fikk blant annet noe som heter smerte-syndrom, sĂ„ bare du tok pĂ„ henne, sĂ„ kunne hun skrike av smerte. Nora spurte egentlig ikke sĂ„ veldig mye, hun hadde liksom nok med Ă„ egentlig overleve dagene, men sĂ„ var det en dag hun sa, - mamma, jeg har sĂ„ lyst pĂ„ Ă„ ha besĂžk av en besĂžkshund. Og da tenkte jeg at det mĂ„ jeg fĂ„ til fordi Nora har ikke bedt om noe pĂ„ lang, lang tid. SĂ„ da ringte jeg RĂžde Kors, for det var de eneste jeg visste som hadde med besĂžkshund. Der snakket jeg med en hyggelig dame som informerte om at de ikke har besĂžkshund til barn, men anbefalte meg Ă„ ringe til Dyrebar Omsorg. Jeg ringte til Dyrebar Omsorg, og jeg husker hvor jeg stod, jeg var pĂ„ tur, og jeg gikk ned mot TĂ„sen, da jeg hadde den fĂžrste samtalen med Dyrebar Omsorg. Jeg snakket med en hyggelig dame som jeg ikke helt husker navnet pĂ„ nĂ„. Jeg fortalte om situasjonen, at vi Ăžnsket Ă„ fĂ„ besĂžk av en terapihund, og gjerne en hund som var sĂ„ allergivennlig som mulig fordi Nora har allergi. Og da ble jeg introdusert for IrĂ©n og Alma. De kunne komme allerede et par dager etter den fĂžrste samtalen jeg hadde med Dyrebar Omsorg.Â
Irén og Alma
Jeg glemmer ikke nĂ„r jeg kom hjem og Nora lĂ„ i sykesengen. Hun bare lĂ„ der. Hun mĂ„tte ha hjelp med absolutt alt - hun hadde sonde-ernĂŠring, hun hadde kateter. Hun var en pleiepasient, og jeg glemmer ikke det smilet nĂ„r jeg fortalte at du skal fĂ„ besĂžk av en terapihund. Jeg glemmer heller aldri det fĂžrste mĂžtet. Det var helt magisk. Vi var jo veldig spent, Nora hadde et veldig lite toleranse-vindu, sĂ„ hun orket ikke sĂ„ mye. Hun ble veldig fort sliten, men den gleden hun hadde for Ă„ fĂ„ besĂžk , det var veldig stort. Og det fĂžrste mĂžte med Alma og IrĂ©n, vi mĂ„ ikke glemme IrĂ©n, for hun har ogsĂ„ vĂŠrt helt magisk. Det er en artikkel som heter âRadarparet Nora og Almaâ, men jeg vil ogsĂ„ si at det er et annet radarpar, og det er IrĂ©n og Alma. Tilbake til fĂžrste mĂžte, sĂ„ glemmer jeg aldri nĂ„r Alma hopper opp i sykesengen, gudskjelov sĂ„ har vi det pĂ„ film, for det er helt magisk. Alma hopper opp i sykesengen, og det er akkurat som om Alma skjĂžnner hvordan hun skal hĂ„ndtere seg, hvor hun skal legge seg. Det er fĂžrste gang jeg ser kroppen til Nora slappe sĂ„ godt av. Vanligvis sĂ„ ble hun redd for at noen skulle komme borti steder der det kunne gjĂžre vondt. SĂ„ det var kjĂŠrlighet ved fĂžrste blikk.
Alma er en stĂžtte for Nora
Nora mĂ„tte i narkose en gang i uken pĂ„ torsdager, og torsdager var alltid en veldig tĂžff dag inntil Alma kom i vĂ„rt liv, for da kom Alma Ă„ besĂžkte henne litt utpĂ„ dagen, slik at hun hadde noe Ă„ se frem til. Gudskjelov, sĂ„ ble Nora bedre, sĂ„ det har vĂŠrt en utrolig spennende reise Ă„ se hvordan Alma og Nora har tilpasset seg hverandre, fra Ă„ vĂŠre en pleiepasient, noe som jeg tror var veldig nytt for Alma, til - jeg glemmer ikke fĂžrste gang Alma sĂ„ Nora stĂ„. Alma var med nĂ„r Nora gikk ned trappen, hvor beskyttende Alma var da.Â
For cirka ett og et halvt Ă„r siden, brukte vi ordetâ fĂžrste gang" veldig ofte,
for det var fĂžrste gang Nora satt opp av sykesengen,
det var fĂžrste gang Nora tok sine skritt,Â
det var fĂžrste gang Nora var pĂ„ skolen pĂ„ nesten to Ă„r,Â
det var fĂžrste gang Nora var i butikken,Â
det var fĂžrste gang Nora hadde bursdagsselskap etter at hun hadde vĂŠrt syk,Â
og de fĂžrste gangene var Alma med pĂ„ Ă„ oppleve.Â
Og det tror jeg ogsĂ„ gjorde noe med Nora sitt stressnivĂ„ og kroppen slappet mer av med tilstedevĂŠrelsen fra Alma. SĂ„ mĂ„ vi ikke glemme resten av familien, en ting er hva hun og Nora har klart Ă„ fĂ„ til, men Alma ble ogsĂ„ en gledesspreder for hele familien og for lillebroren til Nora. IrĂ©n var veldig flink til Ă„ se lillebroren til Nora ogsĂ„, sĂ„ han fikk lov til Ă„ gĂ„ noen turer sammen med Alma. Mannen min, foreldrene mine, besteforeldrene, Alma har fĂ„tt en veldig, veldig stor plass i livet vĂ„rt.Â
Traumer
Alma har vĂŠrt et veldig riktig verktĂžy i forhold til det med traumer. Jeg har fĂ„tt erfart at barn som har vĂŠrt alvorlig syke, fĂ„r ogsĂ„ en del traumer. Det fikk ogsĂ„ Nora, og Alma har vĂŠrt med under samtalen med traume psykologen og har vĂŠrt en viktig stĂžttespiller under vanskelige samtaler. Dessverre sĂ„ kunne ikke Alma vĂŠre med pĂ„ Rikshospitalet, men Alma har stĂ„tt utenfor lege-vinduet der IrĂ©n har vist sine triks med Alma. Jeg tror alle pĂ„ poliklinikken pĂ„ Rikshospitalet vet hvem Alma er. Nora har snakket sĂ„ utrolig mye om Alma og i behandlingsmĂžter har det vĂŠrt fokus pĂ„ viktigheten av Alma.Â
Ăkonomisk stĂžtte
Jeg skulle Ăžnske terapihund var pĂ„ blĂ„ resept, for jeg tenker det er veldig mange som kunne ha hatt stor nytte, eller jeg vet det er mange som kunne ha stor nytte av det. Og samfunnsĂžkonomisk sĂ„ syns jeg det er trist at det ikke finnes noen mer Ăžkonomiske ordninger for at flere skal fĂ„ gleden av Ă„ ha besĂžk av Alma eller andre dyr. Jeg jobber selv i helsesektoren og tenkte pĂ„ hva slags ordninger er det egentlig som finnes, for dessverre i fĂžrstelinjetjenesten, sĂ„ kan ting vĂŠre veldig byrĂ„kratisk. Blant annet i forhold til hva slags tjenester en kan sĂžke pĂ„. I bydelen vi bor i sĂ„ var vi sĂ„ heldige Ă„ fĂ„ innvilget noe som heter omsorgsstĂžnad, sĂ„ de dekker da litt, kanskje en tredjedel av av det det koster Ă„ ha terapihund for en time, men vi er takknemlig for alt det vi fĂ„r dekket. Dessverre sĂ„ er jeg usikker pĂ„ hvor lett det er Ă„ fĂ„ dekket det, og det er en av grunnene til at jeg Ăžnsker Ă„ kunne spre budskapet og spre kunnskap om Dyrebar Omsorg i hĂ„p om at kanskje det kan komme noen Ăžkonomiske fĂžringer.Â
Alma var en stÞtte pÄ skolen
Alma har ogsĂ„ vĂŠrt med Nora pĂ„ og skolen nĂ„r hun skulle ha matteprĂžve. Nora var to uker pĂ„ skolen i femte klasse og sĂ„ fikk hun vĂŠrt litt pĂ„ skolen i syvende klasse, for hun var for syk til og ha undervisning. SĂ„ vi begynte litt med hjemmeundervisning i syvende klasse, og sĂ„ orket hun mer og mer pĂ„ skolen. NĂ„ har hun begynt pĂ„ ungdomsskolen, og det gĂ„r over all forventning. Nora gruet seg veldig til en matteprĂžve, og da ringte jeg IrĂ©n og lurte pĂ„ om Alma kunne vĂŠre med. Og selvfĂžlgelig sĂ„ sier IrĂ©n alltid ja, og vi fikk ogsĂ„ âgoâ fra skolen, sĂ„ Alma var med Nora og hadde matteprĂžve. Og det var en veldig fin mestringsfĂžlelse for henne. Alma lĂ„ under pulten og jeg tror egentlig Alma beroliget hele klassen. Jeg tror de syntes det var stort Ă„ fĂ„ besĂžk av Alma.Â
Alma har faktisk vÊrt med to ganger nÄr Nora fortalte om det Ä vÊre alvorlig syk. En gang pÄ barneskolen og en gang pÄ ungdomsskolen. Vi sendte meldinger til foreldrene i forkant av at Alma skulle vÊre med og det fikk vi bare god respons pÄ. Vi har hatt tett kontakt med skolen for det var jo viktig med tanke pÄ historikken hennes, og Nora var med pÄ mÞtene og fortalte om viktigheten av at hun har Alma. SÄ nÄr Nora Þnsket Ä fÞrst holde et foredrag om at hun har vÊrt alvorlig syk og hva det vil si, fordi, da hun begynte pÄ ungdomsskolen sÄ satt hun litt i rullestol. NÄ var det en stund der hun hadde lÊrt Ä gÄ igjen og gikk en gang i blant, men hun hadde ofte behov for Ä sitte i rullestol, for kroppen ble veldig sliten. Da var det viktig for henne Ä fortelle hvorfor, sÄ ikke elevene skulle begynne Ä lure pÄ hvorfor hun det ene Þyeblikket kan lÞpe og det andre Þyeblikket mÄ hun sitte i rullestol. Da hadde Nora lyst til Ä fortelle historien sin og om at hun hadde Alma som stÞtte. Skolen har vÊrt veldig samarbeidsvillig. Jeg tror egentlig de ansatte pÄ skolen synes det er veldig nyttig Ä se funksjonen Alma har. Ikke bare pÄ Nora som elev, men ogsÄ medelevene til Nora. Det gjÞr jo noe nÄr det kommer en sÄnn fin skapning inn i klasserommet. FÞr skolestart var Irén og Alma med Nora bort pÄ skolen og kjÞrte hjelpemidler og ting som vi ville trenge, og da fikk de ansatte pÄ skolen lov til Ä hilse pÄ Alma. SÄ det var en fin start.
Vi skulle vÊrt foruten det vi opplevde, at Nora ble alvorlig syk, men samtidig sÄ er vi sÄ utrolig takknemlig for at det gikk sÄ bra.
Se intervju med Nora her.
Vil du jobbe med hunden din?
Se vÄre utdanninger
đđŒ