top of page

Terapihunden Alma hjalp Nora gjennom alvorlig sykdom




Terapihunden Alma hjalp Nora gjennom sykdom

Irén Sagvolden og terapihunden Alma hjalp Nora gjennom en tung periode preget av sykdom, og sporene en alvorlig sykdom etterlater seg hos en ung jente som får hverdagen revet vekk. Det har skapt viktige og rørende møter for Nora, familien og for Irén som fikk gleden av å være en viktig støtte for en sårbar ung jente. Det er en vakker historie som har skapt sterke bånd og minner for livet, og det er en historie som forteller så godt hvor stor betydning dyreassisterte tiltak kan ha.


Les eller hør Wenche fortelle om Nora, Alma og Irén .



 


Hei, jeg heter

Wenche Mo og jeg er mammaen til Nora.


Høsten 2020 så ble Nora alvorlig syk. En kort sykehusinnleggelse førte til en sykehusinnleggelse som varte nesten et år. Livet vårt ble brått snudd på hodet fra å være en sammensveiset familie på fire, vi var jo fortsatt en familie på fire, men ikke så sammensveiset, for vi måtte dele oss i to, for en måtte være hjemme her med Eirik, lillebroren til Nora og den andre måtte følge Nora på sykehuset. Gudskjelov så bor vi ikke så langt unna Rikshospitalet, så min mann og jeg hadde turnus, der vi hadde tre netter hver på Riksen. Etter hvert så fikk Nora noe som heter hjemmesykehus, det vil si at hun hadde sykehus her hjemme. Men vi hadde sykepleiere som sto for det somatiske. 


Nora var veldig traumatisert etter å ha vært alvorlig syk. Hun hadde veldig mye smerter. Hun fikk blant annet noe som heter smerte-syndrom, så bare du tok på henne, så kunne hun skrike av smerte. Nora spurte egentlig ikke så veldig mye, hun hadde liksom nok med å egentlig overleve dagene, men så var det en dag hun sa, - mamma, jeg har så lyst på å ha besøk av en besøkshund. Og da tenkte jeg at det må jeg få til fordi Nora har ikke bedt om noe på lang, lang tid. Så da ringte jeg Røde Kors, for det var de eneste jeg visste som hadde med besøkshund. Der snakket jeg med en hyggelig dame som informerte om at de ikke har besøkshund til barn, men anbefalte meg å ringe til Dyrebar Omsorg. Jeg ringte til Dyrebar Omsorg, og jeg husker hvor jeg stod, jeg var på tur, og jeg gikk ned mot Tåsen, da jeg hadde den første samtalen med Dyrebar Omsorg. Jeg snakket med en hyggelig dame som jeg ikke helt husker navnet på nå. Jeg fortalte om situasjonen, at vi ønsket å få besøk av en terapihund, og gjerne en hund som var så allergivennlig som mulig fordi Nora har allergi. Og da ble jeg introdusert for Irén og Alma. De kunne komme allerede et par dager etter den første samtalen jeg hadde med Dyrebar Omsorg. 



Iren sagvolden og alma


Irén og Alma

Jeg glemmer ikke når jeg kom hjem og Nora lå i sykesengen. Hun bare lå der. Hun måtte ha hjelp med absolutt alt - hun hadde sonde-ernæring, hun hadde kateter. Hun var en pleiepasient, og jeg glemmer ikke det smilet når jeg fortalte at du skal få besøk av en terapihund. Jeg glemmer heller aldri det første møtet. Det var helt magisk. Vi var jo veldig spent, Nora hadde et veldig lite toleranse-vindu, så hun orket ikke så mye. Hun ble veldig fort sliten, men den gleden hun hadde for å få besøk , det var veldig stort. Og det første møte med Alma og Irén, vi må ikke glemme Irén, for hun har også vært helt magisk. Det er en artikkel som heter “Radarparet Nora og Alma”, men jeg vil også si at det er et annet radarpar, og det er Irén og Alma. Tilbake til første møte, så glemmer jeg aldri når Alma hopper opp i sykesengen, gudskjelov så har vi det på film, for det er helt magisk. Alma hopper opp i sykesengen, og det er akkurat som om Alma skjønner hvordan hun skal håndtere seg, hvor hun skal legge seg. Det er første gang jeg ser kroppen til Nora  slappe så godt av. Vanligvis så ble hun redd for at noen skulle komme borti steder der det kunne gjøre vondt. Så det var kjærlighet ved første blikk.



Terapihunden Alma i sykesengen


Alma er en støtte for Nora

Nora måtte i narkose en gang i uken på torsdager, og torsdager var alltid en veldig tøff dag inntil Alma kom i vårt liv, for da kom Alma å besøkte henne litt utpå dagen, slik at hun hadde noe å se frem til. Gudskjelov, så ble Nora bedre, så det har vært en utrolig spennende reise å se hvordan Alma og Nora har tilpasset seg hverandre, fra å være en pleiepasient, noe som jeg tror var veldig nytt for Alma, til - jeg glemmer ikke første gang Alma så Nora stå. Alma var med når Nora gikk ned trappen, hvor beskyttende Alma var da. 


For cirka ett og et halvt år siden, brukte vi ordet” første gang" veldig ofte,

for det var første gang Nora satt opp av sykesengen,

det var første gang Nora tok sine skritt, 

det var første gang Nora var på skolen på nesten to år, 

det var første gang Nora var i butikken, 

det var første gang Nora hadde bursdagsselskap etter at hun hadde vært syk, 

og de første gangene var Alma med på å oppleve. 


Og det tror jeg også gjorde noe med Nora sitt stressnivå og kroppen slappet mer av med tilstedeværelsen fra Alma. Så må vi ikke glemme resten av familien, en ting er hva hun og Nora har klart å få til, men Alma ble også en gledesspreder for hele familien og for lillebroren til Nora. Irén var veldig flink til å se lillebroren til Nora også, så han fikk lov til å gå noen turer sammen med Alma. Mannen min, foreldrene mine, besteforeldrene, Alma har fått en veldig, veldig stor plass i livet vårt. 



Traumer

Alma har vært et veldig riktig verktøy i forhold til det med traumer. Jeg har fått erfart at barn som har vært alvorlig syke, får også en del traumer. Det fikk også Nora, og Alma har vært med under samtalen med traume psykologen og har vært en viktig støttespiller under vanskelige samtaler. Dessverre så kunne ikke Alma være med på Rikshospitalet, men Alma har stått utenfor lege-vinduet der Irén har vist sine triks med Alma. Jeg tror alle på poliklinikken på Rikshospitalet vet hvem Alma er. Nora har snakket så utrolig mye om Alma og i behandlingsmøter har det vært fokus på viktigheten av Alma. 



Terapihunden Alma hjalp Nora gjennom sykdom


Økonomisk støtte

Jeg skulle ønske terapihund var på blå resept, for jeg tenker det er veldig mange som kunne ha hatt stor nytte, eller jeg vet det er mange som kunne ha stor nytte av det. Og samfunnsøkonomisk så syns jeg det er trist at det ikke finnes noen mer økonomiske ordninger for at flere skal få gleden av å ha besøk av Alma eller andre dyr. Jeg jobber selv i helsesektoren og tenkte på hva slags ordninger er det egentlig som finnes, for dessverre i førstelinjetjenesten, så kan ting være veldig byråkratisk. Blant annet i forhold til hva slags tjenester en kan søke på. I bydelen vi bor i så var vi så heldige å få innvilget noe som heter omsorgsstønad, så de dekker da litt, kanskje en tredjedel av av det det koster å ha terapihund for en time, men vi er takknemlig for alt det vi får dekket. Dessverre så er jeg usikker på hvor lett det er å få dekket det, og det er en av grunnene til at jeg ønsker å kunne spre budskapet og spre kunnskap om Dyrebar Omsorg i håp om at kanskje det kan komme noen økonomiske føringer. 



Terapihunden Alma hjalp Nora gjennom sykdom


Alma var en støtte på skolen

Alma har også vært med  Nora på og skolen når hun skulle ha matteprøve. Nora var to uker på skolen i femte klasse og så fikk hun vært litt på skolen i syvende klasse, for hun var for syk til og ha undervisning. Så vi begynte litt med hjemmeundervisning i syvende klasse, og så orket hun mer og mer på skolen. Nå har hun begynt på ungdomsskolen, og det går over all forventning. Nora gruet seg veldig til en matteprøve, og da ringte jeg Irén og lurte på om Alma kunne være med. Og selvfølgelig så sier Irén alltid ja, og vi fikk også “go” fra skolen, så Alma var med Nora og hadde matteprøve. Og det var en veldig fin mestringsfølelse for henne. Alma lå under pulten og jeg tror egentlig Alma beroliget hele klassen. Jeg tror de syntes det var stort å få besøk av Alma. 


Alma har faktisk vært med to ganger når Nora fortalte om det å være alvorlig syk. En gang på barneskolen og en gang på ungdomsskolen. Vi sendte meldinger til foreldrene i forkant av at Alma skulle være med og det fikk vi bare god respons på. Vi har hatt tett kontakt med skolen for det var jo viktig med tanke på historikken hennes, og Nora var med på møtene og fortalte om viktigheten av at hun har Alma. Så når Nora ønsket å først holde et foredrag om at hun har vært alvorlig syk og hva det vil si, fordi, da hun begynte på ungdomsskolen så satt hun litt i rullestol. Nå var det en stund der hun hadde lært å gå igjen og gikk en gang i blant, men hun hadde ofte behov for å sitte i rullestol, for kroppen ble veldig sliten. Da var det viktig for henne å fortelle hvorfor, så ikke elevene skulle begynne å lure på hvorfor hun det ene øyeblikket kan løpe og det andre øyeblikket må hun sitte i rullestol. Da hadde Nora lyst til å fortelle historien sin og om at hun hadde Alma som støtte. Skolen har vært veldig samarbeidsvillig. Jeg tror egentlig de ansatte på skolen synes det er veldig nyttig å se funksjonen Alma har. Ikke bare på Nora som elev, men også medelevene til Nora. Det gjør jo noe når det kommer en sånn fin skapning inn i klasserommet. Før skolestart var Irén og Alma med Nora bort på skolen og kjørte hjelpemidler og ting som vi ville trenge, og da fikk de ansatte på skolen lov til å hilse på Alma. Så det var en fin start.


Vi skulle vært foruten det vi opplevde, at Nora ble alvorlig syk, men samtidig så er vi så utrolig takknemlig for at det gikk så bra.



Se intervju med Nora her.



Intervju med Nora om terapihund og sykdom




 

Vil du jobbe med hunden din?

Se våre utdanninger

👇🏼






Comments


bottom of page