Artikkel av Johanna Andrea Podhorny
Da Torill Øverby Kvan og hennes bestevenn, storpuddelen og terapihunden Emma begge skulle pensjoneres, syntes både hun og vi i Dyrebar Omsorg at det måtte markeres med et intervju.
For Torill er noe av en legende hos oss og hun og terapihunden Emma sitt unike bidrag innen dyreassisterte intervensjoner er det få som kan måle seg med.
Et rikt liv full av gode gjerninger
Hun har holdt det gående i et langt og rikt yrkesaktivt liv i det godes tjeneste.
Siden er det blitt mange år med terapihund. Nå skal hun og Emma trekke seg litt tilbake, men bare litt!
For Torill har fortsatt mye å bidra med. I tiden som kommer skal hun delta i Dyrebar Omsorgs ressursgruppe og være til hjelp der hun kan. Med sin lange erfaring, engasjement og gode væremåte tviler vi ikke på at Torill vil hjelpe fagfeltet fremover.
Torills bakgrunn, for de som ikke kjenner henne, er mangslungen og særs relevant.
Hun har senest jobbet som sykehuspedagog med ansvar for innlagte førskolebarn. Før det har hun 21 år bak seg på Frambu, et senter for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger. Der har Torill vært rådgiver.
For å etterutdanne seg ytterligere tok Torill hovedfag i spesialpedagogikk i 2001. Spesialpedagogikken hadde hun startet på og jobbet innenfor siden 90-tallet.
Der Torill jobbet var det ikke langt til en travheststall. Så hun spilte inn til ledelsen at de jo kunne benytte seg av hestene der til glede og nytte for barna. Som sagt så gjort, ledelsen sa ja og traverne fikk selskap av en tjukk, blid shetlandsponni. Den ble til stor glede for mange.
Hestens gode varme og naturlige bevegelser
Festus, en exmoorponni som undertegnede hadde god kjennskap til i barneårene, var en annen hest i Torills liv. De fikk låne Festus fra fysioterapeut Mary Best Granly i blant og ungene kunne ligge over hesteryggen om de ikke greide å sitte. Bevegelse blir det i alle fall, og hestens bevegelse stimulerer menneskekroppen. Dessuten er det noe med kroppsvarmen fra en hestekropp som gjør godt. Dette vet naturligvis alle hestejenter- og gutter.
Diagnosen som disse barna hadde kan nå heldigvis behandles, men sånn var det ikke da.
Om du vil vite mer om sykdommen kan du lese om dette på Frambu sine sider. Tilstanden heter Metakromatisk leukodystrofi.
Torill har de senere årene jobbet på Lønnebakken som er en spesialskole. Der har hun jobbet og hjulpet mange med sin kjære Emma.
Men vent, vi må snakke mer om Emma!
Historien med Dyreassisterte intervensjoner for Torill starter imidlertid en hund tidligere, med flatcoated retrieveren Kjersti.
Med Kjersti startet hun å jobbe innen fagfeltet. Men den hunden ble dessverre dårlig.
Arbeidsglede og intuisjon
Da hund nummer to skulle velges, så ble det puddel! Nærmere bestemt storpuddelen Emma.
Det er noe med puddelens vesen, synes Torill. Mange raser har arbeidskapasitet. Puddelen har arbeidsglede!
Puddelen er vanligvis moden for å egnethetsvurderes når den er 2 år gammel. Emma ble ikke bare godkjent, hun ble kjempegodkjent! Hun er glad, trygg og entusiastisk. Og veldig menneskekjær.
Nå som Emma er 11 år og Torill snart 77, så er det ikke så rent få fine minner.
Torill forteller om en hund som ikke bare er glad og arbeidsom, men også finstemt og følsom.
Emma er intuitiv når hun samhandler med mennesker.
Når Torill og Emma har vært på sykehjem for eksempel, så har Emma bare gjort sin greie. Og hun utelater ingen. Hun går runden, hun hilser på alle, noen i forbifarten om hun merker at det er best og noen blir hun hos. Også pårørende og ansatte har hun øye for.
Torill husker spesielt en som holdt seg litt i bakgrunnen, men når Emma kom til ham sier han “kommer du til meg også?”
En annen sa “du forstår alt, du Emma". Ja, det kan virke sånn!
I lek, sang, kos, trening og nærhet, Emma vet hva som trengs.
- Alle skoler burde ha en skolehund!
Emma og Torill har vært sentrale i skolehundarbeidet ved Lønnebakken skole, sammen med Frøydis Engeland. Lønnebakken skole er en skole som er spesielt tilrettelagt for elever med autisme, samt emosjonelle og sosiale vansker.
Torill og Emma har gjort uvurderlig arbeid på Lønnebakken. Derom hersker det ingen tvil! Emma er en hundesjel som forstår, som er tålmodig og vennlig og fordomsfri. Torill med sin empati og svært gode fagbakgrunn, har bidratt til at elever som har hatt det veldig vanskelig, er blitt sett og hørt og hjulpet.
For de som driver innenfor faget dyreassisterte intervensjoner er Christine Olsens doktoravhandling på feltet velkjent. Torill var involvert også i denne, naturligvis.
Dessuten i Lesehundprosjektet, mest kjent for skolehunden Echo på Konnerud skole.
Prosjektet var initiert av Dyrebar Omsorg og finansiert av Extrastiftelsen. Flere skoler var med i prosjektet. De kunne melde om elever som slappet av med hund i nærheten og knakk lesekoden. Det ble rett og slett mindre skummelt å lese høyt for hunden enn å lese høyt i klassen.
Det er ti år siden Torill gikk av med “vanlig” pensjon. Emma er 11, men regodkjent og kan jobbe litt til om det skulle være behov. Men Torill forbereder seg nå på å delta med sin kompetanse innen veiledning og rådgivning, samt selvfølgelig fagkompetansen i spesialpedagogikk og dyreassistert terapi.
Vi ønsker Torill og Emma varmt velkommen med i ressursgruppa til Dyrebar Omsorg og takker samtidig for alt de har vært og gjort for andre.
Se Torill sin profil på Dyrebar Lisens >
Kurs og utdanning
for besøkshund, skolehund og terapihund
