top of page

Kan en gård hjelpe mennesker?

Østre Kjærnes- der dyr og mennesker møtes

Skrevet av: Johanna Podhorny


En gang var jeg så heldig å få skrive om Lise Beate Rygge Ekeberg og hennes kinesiske nakenhund for en lokalavis jeg jobbet i. Hund og matmor jobbet i prosjektbaserte stillinger ved lokale sykehjem som besøksvenner. Senere krysset våre veier seg igjen, i nettverket til Dyrebar Omsorg.


I dag driver Lise Beate en liten hundebarnehage. Hun er også ansatt ved en Inn på tunet- gård! Inn på tunet er en sertifiseringsordning for aktører innen grønn omsorg.

Da arbeidsplassen til Lise Beate tok kontakt for å spørre om jeg ville skrive om dem, så tenkte jeg at ja, det ville jeg gjerne!


Anledningen var ganske så spennende:

Østre Kjærnes gård skulle få besøk fra Polen, på statlig nivå- de så på Norge som et foregangsland innen grønn omsorg og Inn på tunet-drift.


Foto: Fra venstre mot høyre har vi husfrua Linda, Lise, Monette og Erik.



Det var ganske artig å se en røslig buss full av polakker fra stat, landbrukssektor og akademia svinge inn på tunet på Østre Kjærnes. Da hadde jeg allerede fått en omvisning på gården, som har alpakkaer, hester, hunder, katter, kaniner, dyrka mark og skog, foruten kanoutleie, overnatting og selskapslokaler. Så her har husfolket mye å henge fingra i!

Så hva er egentlig Inn på tunet?


På hjemmesiden til Inn på tunet står det så fint: “Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk”.

Østre Kjærnes er en sertifisert Inn på Tunet-gård, de ble godkjent av Norsk Mat AS i 2017. De er tilbydere av velferdstjenester innen barnevern, skole, helse og omsorg.


Drivere av gården er Erik og Linda Tegneby og de bor i Våler i Viken.

I fire år har de hatt en kontrakt med Våler kommune som de bor i.

Denne kontrakten og kontakten med hjemkommunen håper de kan gjenopptas, slik at de kan fortsette å tilby Våler-sokninger velferdstjenester hjemme på gården sin.

Da blir det også mer forutsigbart i forhold til driften og ansettelser.


Østre Kjærnes har nemlig ansatt ikke bare Lise Beate som er dyreassistert terapeut på gården, men også Monette Gustavsen som er barnevernspedagog. Akkurat nå er fremtiden deres litt usikker. Men en plass på gården har de og synes arbeidet der er viktig og spennende.





Når busslasten med nysgjerrige og engasjerte polske utsendinger blir vist rundt på gården, forteller husfrua Linda om de forskjellige dyrene og bygningenes funksjon i driften. Et gårdsbruk har ofte mye bygningsmasse og selv om dette betyr mye vedlikehold, så har de på Østre Kjærnes gård snudd disse bygningene til en ressurs for gården, bygda og andre besøkende. Spesielt viktig er pauserommet. På en gård er man mye ute, forklarer Linda, men i dårlig vær passer det fint å sitte inne og rense alpakka-ull og reparere og fikse ting.

Her er det også fint for brukere av gårdens velferdstjenester å ha en trygg base inne.

Et sted for avslapning, litt rolig arbeid, et sted å fordøye inntrykk og snakke om ting.




På gården til Erik og Linda kan bys- og bygdebarn komme og jobbe med dyra, hjelpe til med ulla, kjenne på mestring og et sosialt aspekt: samspillet mellom mennesker, dyra og jorda, skogen og vannet. I møte med den trivelige gårdskatten, rolig beitende hester, alpakkaene med sin myke ull og særegne personlighet skjer det hverdagsmagi.

Forskning viser at arbeidet på gården har en egenverdi i terapeutisk og sosialt arbeid. Det er noe virkelig nyttig i det å få bidra i produksjon av mat, klær, trevirke, hjelpe med stell av dyr og viktig vedlikehold.

Det føles meningsfullt på en måte som er litt annerledes enn å lære en hund triks.


Erik poengterer en ting til, et samfunnsmessig aspekt.

Hvis et ungt menneske kommer skjevt ut, hvor mye koster ikke det samfunnet?

Skal vi ikke hjelpe, selv om det koster kroner, om velferdstjenester på gård kan være veien for den personen til å trives i verden? For de har sett hvor verdifullt det kan være, husfolket på østre Kjærnes.

Kanskje vil ikke slike tjenester hjelpe alle. Vi er unike, vi mennesker.

Men for de som kan hjelpes, i møte med dyr og natur og rause folk, så er forskjellen stor.


I og med at Østre Kjærnes tilbyr overnatting, så kan dette også inngå i velferdstilbudet på gården. Men for det meste er det dagtilbud som gjelder. Både eldre, voksne, ungdommer og barn kan benytte seg av tilbudet. Med kompetanse på barns behov tilstede er det lagt til rette spesielt for barn. Du trenger ikke bo i Våler kommune heller. Husfolket vil gjerne spre ordet, at de finnes, at de gjerne vil hjelpe med sin Inn på tunet- kompetanse og selvsagt også få en mer forutsigbar situasjon for seg og sine ansatte.





Alt dette er spennende lærdom ikke bare for meg, men for delegasjonen som ivrig stiller spørsmål, kjenner på alpakka-ull og noterer. Fra Polen er blant andre tolken Alexandra med og oversetter for en særs lydhør gjeng fra akademia, landbrukssektor og statlig nivå.

Dette er bønder, rådgivere, konsulenter, regjeringsmedlemmer.

Ideen til å satse på og lære mer om grønn omsorg dukket opp på fylkesnivå. Etter en studietur til Nederland i 2014 hvor man så på gårdsbrukenes rolle i helsesektoren, så ble det klart at dette skulle det satses på.


Planen er todelt: denne satsingen er tenkt å ha en folkehelseeffekt samtidig som det vil gi en mulighet for gårdsbruk til å få en ekstra levevei ved siden av regulær gårdsdrift.

Stat og kommune må gå sammen i en slik satsing på grønne velferdstjenester, mener de utsendte. Mange gårdsbruk har lite inntjening og mye å vedlikeholde.

Samtidig er det mange brukergrupper i samfunnet som trenger hjelp til et bedre liv.

Planen er å gi både skoleelever og voksne i Polen et tilbud om Inn på tunet-tjenester.





Katarzyna fra Landbruksdepartementet, Ella fra et polsk landbruks-rådgivningssenter samt Pjotr og Viola fra universitetet i Krakow er alle involvert i et felles prosjekt finansiert av den polske staten. Formålet deres er å skape et gjeldende lovverk for bruk av velferdstjenester på gårdsbruk. Her samles gode grønne krefter i landbruket, akademia og helsetjenester. Tverrfaglighet og fremdrift er viktig for denne gruppen som har vært på studietur i Nederland og nå i Norge. Landbruksdepartementet er involvert, dette er villet politikk.



Det er ingen tvil om at den polske delegasjonen er svært ivrige. De snakker og spør, noterer og kikker. De håper å implementere grønn omsorg og Inn på tunet- tjenester på på bred basis.

- Tenk at det kom folk fra den polske staten hit til Østre Kjærnes det er nesten ikke til å tro, sier husfolket der de står på trappen og vinker.





Da gjør de kanskje noe riktig der på gården. <3



Skrevet av:

johanna.podhorny.gmail.com








Comentários


bottom of page